Bjørvika – den nye bydelen

Denne presentasjonen viser utdrag fra utstillingen Bjørvika – den nye bydelen holdt i Oslo Rådhus tildligere i år i regi av de samarbeidende partene bak paralelloppdragene for byutvikling i Bjørvika-Bipevika, der de ønsket å illustrere sine anbefalinger for hovedprinsippene som bør legges til grunn for det videre planarbeidet i bydelen Bjørvika-Bispevika.

De samarbeidende partene er: Oslo kommune ved Plan- og bygnigsetaten, Statens vegvesen Oslo, Statsbygg og Rom Eiendomsutvikling (tidl. NSB BA Eiendom)

Teamet bak det opprinnelige prosjektet var: Arkitekthøgskolen i Oslo, Institutt for Urbanisme; LPO, Arkitektur og design, Oslo; Dahl Arkitekter, Tromsø; Funch McQuillan Arkitekter, Oslo; Professor Steen Høyer, København; Dr. Techn.,Kristoffer Apeland A/S Oslo; Grøner A/S, Oslo

Teamet bak denne siste bearbeidelse av prosjektet var: Karl Otto Ellefsen, Knut-Eirik Dahl, Kjerstin Uhre, Randi Wøien. Perspektiver og diagrammer er produsert ved Dahl arkitekter i Tromsø og det store perspektivet er ved arkitekt Ole Krogness.

BYOMRÅDETS ROLLE OG INNHOLD Byutviklingsområdet måler, regnet fra Skippergata nederst i Kvadraturen og fram til Oslo gate i Gamlebyen,1,4 km i øst-vest retning. Dette tilsvarer avstanden langs Karl Johans gate fra Oslo S til et stykke oppe i Slottsbakken. Utstrekningen i nord-sør retning fra Schweigaardsgate, trukket over jernbanesporene og det som i dag er Norges største vegkryss og mest belastede trafikkområde, langs Akerselvas utløp, over havnepirene og minnet om Nylands Verksted og ut til den nye senketunnelen, er 850 meter. Dette tilsvarer fotturen fra Grensen til toppen av Akershus festning. Bydelen skal, når den er ferdig utbygd, fylle flere roller. Den skal gi rom for et sentralt knutepunkt omkring Oslo S med et betydelig antall arbeidsplasser. Bjørvika skal inneholde byfunksjoner og institusjoner som styrker og viser Oslos rolle som hovedstad. Men byområdet skal også fungere som et mangfold med et stort antall boliger og med byfunksjoner som støtter opp om hverdagslivet. Samtidig er Bjørvika første trinn i utbyggingen av Fjordbyen der tidligere havneområder og fjorden skal komme offentligheten til gode. For at bydelen skal kunne fylle disse ulike rollene er den underdelt i områder med ulik profil og ulike ordensprinsipper. Intensjonen er å utnytte lokale kvaliteter og å gi områder egne arkitektoniske preg. Med områdets sentrale lokalisering i hovedstaden, den gode tilgjengelighet til offentlige kommunikasjoner, til flyplassen og til sjøen, prioriteres lokalisering av hovedstadsfunksjoner og regionale funksjoner.

Området vest for Akerselva.

– Området vest for Akerselva planlegges for utvidelse og aktivisering av dagens bysentrum, med plassromemene foran jernbanetorget til operaen og Bjørvika som bærende element.

– Kvadraturens randsone, for eksempel vest for Havnelagerkvartalet, vurderes for en viss fortetting med blandet program, der også boliger kan inngå.

Bispevika.

– De to vikene gis forskjellig utforming med Bjørvika som et åpent vannrom mot fjorden og Bispevika som et avgrenset havneareal som utgjør et sentralt vannrom i en ny bydel.

– Utvikling av Bispevika til et kraftfullt, nytt, maritimt byrom rundt en havn med blanding av boliger,offentlige funksjoner og noe næring er det viktigste enkeltgrepet. Ideen innebærer å markere senketunnelen som en formmes- sig grense mellom by og vann ved å benytte de svært grunne delene av skipsstøtvoll/senketunnel som byggegrunn.

– Bebyggelsen langs østre elvebredd bør danne en verdig bakvegg for operaen.

Det sammenbindende feltet.

Flere anbefalinger i evalueringsrapporten,og nye innspill til diskusjonen fører til at det er formålstjenlig å se feltet mellom Bispevika og Middelalderparken sydover mot den framtidige Fjordbyen som et eget område. I dette området vil ulike programvalg og ulike prioriteringer gi svært forskjellige løsninger. Dette området framstår med andre ord som det mest uavklarte innenfor Bjørvika.

Valg av løsning vil være knyttet til: Anbefaling av vegløsning for Østre tangent, utforming av Sørengkrysset, prioritering av ulike siktlinjer, vektlegging av sammenheng mellom vannspeilet, Bispevika og evt. Alna, valg av lokalisering for Middelaldermuseum, Kulturhistorisk museum og Akvariet, valg av prinsipper for funksjonelle og arkitektoniske sammenhenger til Sørenga og Fjordbyen i sør, Bispeallmenningens og Middelalderparkens møte med Bispevikbyen.

Gamlebyen og Middelalderparken.

– Gamlebyen og Middelalderparken videreutvikles gjennom en moderat fortetting og reparasjon ut fra de historiske strukturene og kulturlagenes premisser.

Offentlig service som skoler, barnehager og lignende vurderes lagt til området rundt Middelalderparken under forutsetning av et akseptabelt forurensingsnivå. En reparasjon av eksisterende boligkvartaler mot parken bør studeres videre.

– Strukturene i Gamlebyen må bygge på historisk lesbare og andre kjente strukturer. Etablering av Bispeallmenningen som gang-og kollektivåre skal danne hovedforbindelsen fra Gamlebyen ned til fjorden og den nye bydelen.

PLASSER, PARKER OG BYROM

Områdene veves sammen av et system av parker og byrom. Nord-sør-forbindelsene gir funksjonelle forbindelser til østlige bydeler på den andre siden av jernbanesporene. Forbindelsene drenerer forurenset luft ut av området og har derfor en viktig miljøfunksjon og skaper samtidig sammenhenger fra den nye bydelen til fjorden. Øst-vest forbindelsene gir funksjonell og visuell sammenheng mellom de ulike områdene i Bjørvika. Mellom senketunnelen og kaifronten (Nyland) formes byområdet som en vannpark. Tunnelen krever utgravinger og endringer av eksisterende kaifront. Bygninger må fundamenteres til fjell og kan i noen grad plasseres uavhengig av eksisterende fyllinger.

– I forbindelse med stasjonsinngang øst etableres “Stasjonsallmenningen ”fra Tøyenbekken til Bispevika. Fra “Ladegården ”og vestover etableres en “Bispeallmenning ”med mulighet for bebyggelse på begge sider.

– Noen av disse stukturene bør utformes som bredere allmenninger med beplantning og gode forhold for fotgjengere. Sammen med parkdragene langs Akerselva og Middelaldervannspeilet vil disse utgjøre viktige dreneringssoner for fourenset luft.

– Det planlegges for å åpne [Akers-]elva så langt mot nord som mulig og med bebyggelse både på østre og vestre elvebredd. Det avsettes tilstrekkelig fritt areal langs breddene, særlig langs østre elvebredd (den solvendte). Bebyggelsen langs østre elvebredd bør danne en verdig bakvegg for operaen. Deler av Bjørvikautstikkeren beholdes på utsiden av operaen og vurderes for jestehavn. – For å veve disse områdene sammen må også de øst-vest gående strukturene få en viktig rolle , både for kommunikasjon, identitet , opplevelser og økt attraktivitet. Det vil derved oppstå et overlappende nettverk av nord-sørgående og øst-vestgående rafikkårer.

– I tilknytning til Nyland allè etableres parker som gir åpenhet og kvalitet til de tilstøtende byggeområdene.

– Å gi bystrukturene som ikke ligger direkte til fjorden kvaliteter i form av parker er et prinsipp evalueringsgruppen ønsker å videreføre.

– Bispevikas munning mot Akerselva og Bjørvika vil gi den miljømessig beste løsningen vedr.vannkvalitet, og vil fjerne problemet med sterkt redusert seilingsdybde inn i pollen. Løsningen vil også gjøre det mulig å utvikle en ytre,direkte gangveiforbindelse helt fra Jernbanetorget mot Sørengutstikkeren og den videre byutvikling sørover.

– Sjøfronten skal i hele sin lengde være offentlig tilgjengelig og utvikles som rekreasjonsarealer for ulike brukergrupper med en sammenhengende havnepromenade.