“De varierende ledelsesmoter hører selve Fanden til”

Her sitter jeg og skal lede. Og kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen.

Av Egil Sandvik

Ja kanskje trenger vi hjelp fra andre kilder enn den vanlige moteriktige management-litteraturen? En av de mest skjellsettende begivenheter i det andre millennium fant sted da Martin Luther den 31. oktober 1517 slo opp sine 95 teser på slottskirkedøren i den tyske byen Wittenberg. Nordhaug og Sandman har latt seg inspirere av denne begivenheten og har nylig skrevet “Lederens katekisme – 95 teser for godt lederskap”. Tesen om ledelsesmoter følges opp med rådet : “La deg ikke lede inn i fristelse av døgnfluerøkterne og deres tallrike skare”.

Etter Managment by Objectives, Total Quality Management, Business Process Reengineering oppfatter mange at Knowledge Management (KM) fremstår som den neste store ledelsesmoten.

Hvert tredje av de store amerikanske selskaper har et vesentlig KM initiativ på gang. Xerox kjører for tiden en stor reklamekampanje med overskriften “KM sighting”. Knowledge Management regnes som den raskest voksende universitetsdisplinen.

Knowledge Management er utvilsomt på mote. Men er det nye ledelsesperpektivet bare en mote? En ny fristelse fra døgnfulerøkterne og deres skare? Handelshøyskolen BI gir hvert år ut en årbok (Fagbokforlaget). I år har den tittelen “Underveis til fremtiden – Kunnskapsledelse i teori og praksis.

Første kapittel i BI-boken, skrevet av Friedman og Olaisen, begynner slik ; “Litteraturen om Knowledge Management strekker seg 3000 år tilbake i tiden. I den vestlige verden startet denne litteraturen med “The Instructions of Amenemope”. Amenemope var faraoens øverstkommanderende for kornforsyning, og han utarbeidet instruksjonene for sin sønn. Amenemope fremmet sterkt rasjonell atferd. Han understreket ønskeligheten av besindighet fremfor hissighet.

Amenemope hører til den såkalte visdomslitteraturen. Boken har undertittelen : “Beginning of the teaching for clearing the mind, for the instruction of the ignorant, and for learning all things that exist.” Visdomsbøkene ble skrevet i håpet om at de skulle tjene som retning for de som søkte å leve moralske og produktive liv. Det var fagbøker i hvordan å tenke, greie seg og å lykkes. Hvert samfunn finner sin måte å formidle akkumulert kunnskap. I gamle dager satt de eldre og vise rundt bålet eller kjøkkenbordet og formidlet sin kunnskap og visdom. Foreldrene lærte barna gjennom eksemplets makt. Dette foregikk også i den hebraiske kultur. Nøyaktig hvordan vet vi ikke, men mye av innholdet ble skrevet ned.

Det er tankevekkende at det som for mange fremstår som dagens ledelsesmote, kan spores 3000 år tilbake. Den enkle sammenheng er at dagens ledelsesutfordring åpenbart dreier seg mer og mer om mennesker og omsorg. Og vi finner mye mer visdom om mennesker og omsorg i de gamle skrifter, i bibelen og i god skjønnlitteratur enn i mange nye Managementbøker,

Hvilken betydning verdier, tillit og omsorg mellom mennesker har, er den havarerte fusjonen mellom Telia og Telenor et godt eksempel på. Strategene Hermansen og Kark kan enes om at fusjonen forretningsmessig er meget fornuftig. Gevinsten ligger i størrelsesorden 100 milliarder kroner. Til tross for “riktig” strategi, var de var likevel skjønt enige i at såpeoperaen ikke kunne fortsette. Det menneskelig grunnlaget, tilliten mellom ledere og omsorgen, var ikke tilstede.

Amenemope forventet at gudene ville straffe hissig atferd. Hans råd til sin sønn var følgende :

“Krangl ikke med hissige folk, eller provoser dem med ord. Opptre varsomt når du har å gjøre med motstandere, og bøy av for en som angriper deg. Sov på svaret før du uttaler deg, for opprør sprer seg som ild i tørt grass. Kontroll deg selv sammen med hissige folk. Dersom du overlater dem til seg selv, vil gudene svare dem.”