Den gode arbeidsdag

Gry var en fremadstormende konsulent i et større konsulentfirma, og anså seg selv som svært utviklingsorientert. På spørsmål om hvor mye tid hun faktisk brukte på utviklingsoppgaver, ble hun svar skyldig. Hun brukte ved nærmere ettertanke nesten ikke tid på arbeidsoppgaver som hun først kunne fakturere en ukjent kunde en gang i fremtiden (“tanker i arbeid”).

Av Egil Sandvik

Å lese bøker og fagtidsskrifter måtte hun gjøre i “fritiden.” Alt hun gjorde i arbeidstiden var relativt kortsiktig og måtte kunne faktureres kunden inneværende år skulle hun nå sine økonomiske mål.

Vi er midt inne i et paradigmeskifte, en tidsalder som krever stadig mer energi av oss til læring, kompetanseutvikling og utvikling. Begrunnelsen er økt konkurranse, ny teknologi, globalisering osv. Vi har imidlertid liten erfaring med humanistiske innovasjoner som kunnskapssamfunnet, den lærende organisasjon, intellektuell kapital, læring gjennom arbeid osv. Vår erfaring er hovedsakelig teknologiske innovasjoner og at forbedringer i produktiviteten skjer gjennom teknologiske innovasjoner. Utfordringen har så i neste omgang vært å tilpasse den enkelte bedre og mer effektivt til den teknologiske utvikling og til systemet i den enkelte virksomhet (jfr. kravet om tilpasning til ny datateknologi). Bedriftens erfaringer med kompetanseutvikling er således oppnådd i en tid der det ikke har vært målet i seg selv å utvikle den enkelte. Målet har vært bedre og mer effektiv tilpasning til systemet og virksomheten.

Når kravet til tilpasning øker ytterligere samtidig som det også legges inn et ekstra krav om utvikling og nyskapning, kan resultatet bare bli at

– enten går produktiviteten til den enkelte og bedriften ned

– eller så bli arbeidsdagen lenger.

De fleste som henger med i konkurransen opplever at arbeidsdagen blir lenger og lenger, helgene og fridagene kortere og kortere.

Det har utviklet seg til en daglig kamp med tiden, der utviklingsarbeid eller forefallende driftsarbeid ofte må gjøres på overtid, i helger og i Påskeferier. Tiden til ettertanke og inspirasjon blir mangelvare. Energien tappes.

Vi trenger utvilsomt en ny standard for hva som er en god arbeidsdag. Ikke tilrettelagt gjennom nok en teknologisk innovasjon, men gjennom en humanistisk innovasjon.

Det må være en arbeidsdag der vi

– ikke bare makter de løpende daglige driftsoppgavene på en for kunden bedre og bedre måte

– men også greier et løpende forbedrings- og verdiskapende arbeid på egen arbeidsplass – av lyst.

Nokia, den finske telecombedriften som fortiden har suksess på alle fronter, har begynt å belønne sine ledere etter hvor flinke de er til å utvikle sine medarbeidere. Alle 50.000 ansatte må hvert år svare på et spørreskjema om arbeidsplassen sin og sine ledere. Nokia synes å være en virksomhet som ikke bare drives av teknologiske innovasjoner, men der selve nøkkelen til suksessen ligger i dens evne til humanistisk innovasjoner som bl.a. den lærende organisajson og den gode arbeidsdag.