Designerbabyer

Får vi en fremtid med in-line, designerbabyer, eller skal naturen få gå sin gang? Fostermedisinen sprenger stadig nye grenser, og det er vårt ansvar å velge hvordan den nye teknologien skal brukes.

*Hanne S. Finstad

Fostermedisin vil alltid kunne virke som et tveegget sverd. For kunnskap som var ment å hjelpe et foster, berører også grunnleggende etiske problemstillinger. Da rutineundersøkelser med ultralyd ble innført i Norge i 1986, ble de etiske konsekvensene med fosteravvik lite diskutert. Men flinkere undersøkere og bedre billedkvalitet fører til at stadig flere misdannelser blir påvist. Teknikken har kommet både den etiske debatten og den faglige kontrollen i forkjøpet. Derfor mener mange at ultralydundersøkelser fører til en sortering av uønskede menneskebarn.

Livreddende lydbølger

Men ultralyd redder også liv ved å gi lege og jordmor informasjon som kan være avgjørende for fosterets fremtidige helse. Ultralyd spiller også en viktig rolle for utviklingen av en ny gren innen fostermedisinen, fosteroperasjoner. Stadig flere fostre overlever en operasjon. Også i Norge gjøres operative inngrep på fostre med hjelp av ultralyd. De siste årene har det vært en kraftig utvikling i operasjoner av fostre i USA. Spesielt operasjon på fostre med ryggmargsbrokk har blitt vanlig selv om mange eksperter på feltet tviler på nytten ved inngrepene. De mener det er bedre å vente til barnet er født. Det finnes derimot mange andre tilstander, som f. eks. godartede svulster, som det er stor grunn til å behandle med operasjon før fødselen. Men fordi slike tilstander er sjeldne, har de ikke det samme økonomiske potensialet som ryggmargsbrokk. Kanskje er den store interessen for fosteroperasjoner i stor grad er økonomisk motivert.

Designer in-line babies

Tilbudet til fremtidens babyer stopper ikke ved operasjoner. Noen småbarn har allerede blitt helbredet ved genterapi. Og kartet over menneskets arvestoff har gitt oss enda bedre muligheter til å finne sammenhengen mellom arveanlegg og sykdom. Utviklingen har fått flere forskere til å seriøst vurdere genterapi på foster som den beste muligheten til å få bukt med alvorlige arvelige sykdommer som f. eks cystisk fibrose. Men teknikken kan også brukes til å ”pynte” på naturen, f. eks. ved å tilføre fosteret gener som øker deres fysiske utholdenhet og mentale kapasitet. Derfor frykter mange at vi i fremtiden kan få en egen menneskerase med ”designer babies”.

Fremtidens gentester vil være mer grundige og effektive enn dagens. Kanskje utført på en chips før inplantering i livmoren. For amerikanske forskere er i full gang med å utvikle en liten chip som kan gi et nybefruktet egg alt det trenger gjennom de første celledelingene og samtidig genteste underet. Metoden vil først bli brukt på husdyr, men det endelige målet er menneskefostre. For forskerne ser for seg at ”in-line” chip fostre og prøverørsbefruktning kan bli mer vanlig enn naturmetoden i fremtiden.

Kilder:

1. New Scientist, 26 mai, s 4-5, 2001 2. Prenatal Ultrasound and Postmortem Findings, Christina Vogt Isaksen, NTNU Trondheim 3. The Sciences, July/August, s 34-38, 1999 4. The Lancet, vol 354, s 1795, 2000 5. Your Bionic Future, Scientific American Presents 6. JAMA, vol 282, s 1819-1825, 1999 7. Science, 28 april, vol 288, s 669-672, 2000 8. New Scientist, 23 Oktober, s 3 og s 4-5, 2000 9. New Scientist, 6 May, s 18-19, 2000 10. Tidsskrift Nor Lægeforening nr 9, s 1072-1073, 2000 11. Aftenposten, kronikk mandag 1 november, 1999 12. Bruk av ultralyd i svangerskapet av Jordmor Bente Simensen, Nasjonalt Senter for Fostermedisin, Trondheim