e-læring fra hype til kvalitet?

E-læring spenner fra masseproduserte selvstudier til interaktivt prosjektarbeid online med høy kvalitet. Prisen per kurs står ikke nødvendigvis i forhold til kvalitet. En rekke tilbyr kurs, men bygger ikke på tidligere erfaring og fokus ikke rettet mot kvalitet.

Av Morten Søby

Morten Flate Paulsens bok om nettbasert utdanning bør bli obligatorisk pensum for alle som etablerer seg innen eLæring. Hypen rundt eLæring har ført til overetablering av kurstilbydere. Dessverre er ikke alle aktørene på markedet seriøse. Kurstilbudene spenner fra masseproduserte selvstudier med lav kvalitet til interaktivt prosjektarbeid online med høy kvalitet. Prisen per kurs står ikke nødvendigvis i forhold til kvalitet.

Det burde være varedeklarasjon på nettbaserte kurstilbud. En slik deklarasjon bør gi informasjon om følgende: Hvilken læringsmodell ligger til grunn? Tilbys et tradisjonelt klasserom i form av videokonferanser med lav båndbredde eller selvstudiemateriale lagt ut på web? I en slik modell arbeider studentene i stor grad individuelt. Et kurs basert på denne modellen vil ha lave kostnader, kreve sterk motivasjon fra studentene. Kvaliteten kan det stilles spørsmål ved. En alternativ kursmodell kan være basert på interaktive konferanser med omfattende faglig oppfølging fra profesjonelle lærere Et slikt interaktivt kurs kan kostnadskrevende, men kan gi gode faglige resultater. Refleksjon og debatt om læringsmodeller, interaksjon, kostnader og IKT-plattform er nødvendig for å fjerne hypen ved e-læring. I denne sammenheng er boken et viktig bidrag.

eLæringsfeltet mangler en kollektiv hukommelse som gir grunnlag for pedagogisk refleksjon. De første nettbaserte tilbudene kom på allerede på begynnelsen av 80-tallet. Flate Paulsen var sentral i opprettelsen av NKI fjernundervisningstilbud basert på EKKO i 1987. Undertegnede var prosjektleder for NKS forsøk med PortaCOM i 1989. Det foreligger en omfattende dokumentasjon om erfaringene med ulike former med nettbasert undervisning. Dessverre bygges det i for liten grad videre på erfaringene fra 80- og 90-tallet.

Erfaringene med nettbasert undervisning har ofte har vært spredd i en rekke rapporter ­ ikke alle har vært offentlig tilgjenglig. Med denne boken har Norge fått en samlet fremstilling av sentrale pedagogiske, organisatoriske og informasjonsteknologiske faktorer for feltet. Hermed anbefales boken for alle nybegynnere i ²faget².

Fortsatt startes det nettbasert undervisning hvor det opprettes virtuelle møtesteder uten pedagogiske og faglig mål samt manglende struktur. I kapittelet om ²Undervisning på nettet² redegjøres det ulike pedagogiske modeller for eLæring:

selvstudium
epost/ en til en teknikker: eksempelvis: elevkontrakter og lærlingeordninger)
oppslagstavle (forelesninger, symposier og sketsjer)
konferanser: debatter, simuleringer, spill, prosjektarbeid, studentpresentasjoner osv.

I boken redegjøres det også for utvikling av nettbaserte kurs, de omfattende administrative utfordringene, samt det IKT-messige grunnlaget. Selv om dette i hovedsak er hentet fra NKIs historie har det relevans for eLærings gründere i både offentlig og privat sektor.

Det er ikke tvil om at potensialet for nettbasert undervisning er stort. I informasjonssamfunnet er behovet for livslang læring økende. Vi er alle læringsnomader på deltid med behov for personalisert, tids- og stedsuavhengig læring. I tre-binds verket om ²The Information Age² konkluderer sosiologen Manuel Castells med at et nytt nettverksbasert samfunn vokser frem. Basis er en ny økonomi organisert gjennom globale nettverk av kapital, ledelse og informasjon. Tilgang på kompetanse og informasjonsteknologi er grunnlaget for produksjon og konkurransevne i det nettverksbaserte samfunn.

I den nye virtuelle økonomien blir kunnskap mer enn et verktøy: Det blir en produksjonsressurs av enda større viktighet enn arbeid, kapital og råvarer. Evnen til endringsinitiativer og endringskompetanse blir avgjørende for Norge i et globalt marked. Her kan en reflektert og profesjonell bruk av nettbasert undervisning bidra.

1. desember 1999 iverksatte EU initiativet eEurope med følgende målsetning:

å hjelpe alle europere inn i den digitale tidsalder og få dem online,
å sikre at borgerne i Europa behersker den digitale teknologien at en kulturen preget av igangsetting,
å sikre at prosessen virker sosialt integrerende og gir forbrukerne tillit til utviklingen.

Norge har gjennom programmet eNorge fulgt opp det europeiske satsingsområde. I eEuropa og eNorge er eLæring er en viktig eKraft.

Morten Flate Paulsen: “Nettbasert utdanning” (NKI Forlaget 2001)