Empowerment

Det handler om å vite hva du vil og klare å gjennomføre det. Å få makt over eget liv. Uavhengig av nasjonalitet og kjønn, alle trenger vi empowerment.

Hanne S Finstad

1994: Tahirah Iqbal hadde vært ti år i Norge. Hun var 23 år, hadde tre barn, men ingen norske venner og snakket ikke norsk. Hun traff ingen andre mennesker enn sin pakistanske storfamile.

2000: Tahirah holder foredrag på engelsk for 1600 mennesker på en verdenskongress om familieterapi. Hun får stor applaus. Noen måneder senere får 200 norske sykepleiere gleden av å høre henne, nå på nærmest flytende norsk. Tahirah har mye på hjertet og deler gjerne sine erfaringene med andre. Ved Primærmedisinsk verksted, “PMV” har Tahirah fått hjelp til å komme ut av isolasjonen og ta styring over eget liv. Nå viser hun andre den samme veien gjennom empowerment.

Norsk kultur

– Jeg var faktisk den første som kom hit til PMV da det åpnet i 1994, forteller Tahirah.

– Gjennom et intervju på helsestasjonen fikk jeg tilbud om å bli med i en studiegruppe for innvandrerkvinner, og ble veldig interessert. Jeg hadde så lyst til å treffe nye mennesker og lære om norsk kultur. Så fast bestemt var jeg på å undersøke saken nærmere at jeg ikke en gang spurte mannen min om lov. Jeg bare dro. På PMV møtte jeg fire andre kvinner og vi avtalte å møtes på nytt for å diskutere helse og ernæring. Vi diskuterte alt fra E-stoffer til fettinnholdet i melk, og jeg forstod f. eks. raskt at vi burde begynne med lettmelk hjemme. Derfor sa jeg til mannen min at fra nå av vil jeg begynne å handle inn mat. Men da jeg kom tilbake med lettmelk sa han at jeg hadde kjøpt feil melk og ville ikke ha den. Barne begynte derimot å drikke lettmelk, og jeg vet ikke helt når han ble “omvendt”, men i dag drikker han også lettmelk, sier Tahirah og ler.

Å lære norsk

– Etterhvert opplevde jeg at dette var et sted jeg fikk møte nye mennesker og lære nye ting, fortsetter Tahirah. Vi diskuterte helsespørsmål og ga hverandre råd, kvinner i alle aldre, fra 19 til 70 år. Ekstra betryggende var det at lederen for senteret, Arild Aambø, er lege. Han forstod våre bekymringer. Da vi hadde vår første helseopplysningsgruppe, begynte vi å snakke om smerter i kroppen og skulle lære avslapningsøvelser. Men det var umulig med barn løpende rundt. Samtidig var det for dyrt med barnepass. Da spurte Arild oss om hva vi kunne gjøre for å tjene penger. Vår første tanke var: Vi kan da ingenting. Vi kan bare lage mat og passe barn. Til vår store overraskelse sa Arild: “Ja, da lager vi kokekurs”. Så vi satte igang med å veie og måle ingredienser og skrev ned oppskriftene. Samtidig forsøkte vi å lage maten litt sunnere, med mindre fett enn vi pleide. Vi reduserte også litt på krydderet slik at norske ganer ikke skulle få sjokk. På det første kokekurset inviterte vi inn fagfolk fra hele bydelen. Plutselig skulle jeg forklare en dame fra barnevernet hvordan vi bruker krydder. Det var vanskelig, men til min store glede merket jeg at hun etterhvert forstod meg. Da kom Arild forbi og sa: “Tahirah, du snakker norsk”! Vi var utrolig glade da vi gikk hjem fra kurset. Tenk at vi kunne lære bort noe, at vi kunne noe!

Babymassasje

Så begynte vi å spørre oss selv: Hva mer kan vi? Men mente at mer enn å lage mat kan vi ikke. Da sa Arild til meg: “Tahirah, hva gjør du i løpet av en dag”? Jeg begynte å fortelle: “Klokka sju står jeg opp og gir mat til mannen min før jeg masserer babyen min”. – Vent litt, sa Arild. – Hva er det du gjør etter at du har laget mat til mannen din? Hvorfor masserer du babyen din? Han hadde masse spørsmål. Jeg forklarte at vi gjør det for å øke blodsirkulasjonen, for at musklene skal slappe av, for at babyen skal sove bedre og ikke få kolikk. Det endte med at vi sammen med en norsk fysioterapeut laget en rapport om babymassasje. Nå lærer vi bort babymassasje på helsestasjonen på Tøyen, Vålerenga og Grønland til norske mødre. Det inspirerte oss til å tenke på hva mer vi kunne. Det ble laget en urtegruppe som viser hvordan vi bruker urter som medisin. Vi har også diskutert bekkenløsning etter fødsel, for kvinner som har født i Pakistan har ikke det problemet. Vi tror årsaken er at i Pakistan presser jordmoren sammen bekkenet på den som har født i tillegg til å gi en spesiell barselmassasje. Nå har vi laget en video av den massasjen, for vi fant en pakistansk jordmor som kunne metoden. Massasjen virker, det fikk jeg selv gleden av å oppleve da jeg fikk mitt fjerde barn.

Blomstrende kreativitet

Nå er det som om det dukker opp nye ideer om hva vi kan gjøre hver eneste dag. Jeg jobber blant annet med et prosjekt som heter ” Ut av isolasjon”. Der oppsøker jeg pakistanske familier hvor kvinnene ikke får lov til å komme ut eller har problemer med ekteskapet. Andre har fått problemer med barnevernet eller sosialkontoret. Da går jeg på hjemmebesøk og forteller kvinnene om hvilke rettigheter de har. Hvis de vil, henter jeg dem hit til senteret for å være med i en gruppe eller få litt informasjon. Mange vet heller ikke hvilke rettigheter de har som muslimske kvinner. De kan ikke koranen. Mennene nekter dem å gå ut, og tar i stedet selv på seg all jobben med å handle mat, klær og møte opp på skolen. Men mennene blir ikke sinte på meg når jeg kontakter konene deres. De er også slitne av denne ordningen etter å hatt ansvar for alt som foregår utenfor hjemmet i årevis. Men når de har stengt kona inne i to år, er det ikke bare å angre og si at nå kan du gå ut allikevel. Begge trenger hjelp for å finne en ny ordning. I denne prosessen er jeg nøye på å jobbe sammen med mennene og aldri gå bak deres rygg. Jeg forteller dem hva vi har tenkt å gjøre, om senteret her og de får tilbud om å møte opp når som helst. Og hvis de vil ha referat fra gruppene, så får de det. Jeg har hatt mange menn som kommer hit med konen sin, og overlevere henne til meg. Da er hun mitt ansvar til mannen kommer og henter henne.

Kulturtolk

Jeg jobber også som tolk og kulturformidler når pakistanske familier får problemer med f. eks. barnevernet. Mange innvandrere er redde for barnevernet. Jeg hadde min første sak med barnevernet i 1996. Da stod jeg lenge utenfor og grudde meg før jeg gikk inn. Jeg tenkte at her må jeg være veldig forsiktig, men oppdaget til min store overraskelse at der fantes veldig hyggelige mennesker. Etterhvert har jeg oppdaget at mange saker blir satt i gang fordi partene ikke forstår hverandre.

Tahirah sitter engasjert foran meg mens hun forteller. Nervøsiteten over å snakke med KK, forsvant ganske raskt. Til slutt spør jeg: “Har du noe spesielt på hjertet som du vil si til norske kvinner”? Det blir stille. Tahirah ser ned. Etter å ha tenkt seg om sier hun stille: Kvinnene her forteller meg mye, og jeg merket at mange har det samme ønsket. De vil ha en bedre forståelse av norsk kultur. Nå har vi tatt et steg og håper at norske kvinner vil gjøre det samme.

Vil du vite mer om babymassasje, pakistansk barselmassasje, kokekurs og bruk av urter kan du kontakte Primærmedisinsk verksted på: 23 06 03 80

Hva er empowerment?

– På mange måter er vel empowerment gammel visdom i moderne drakt, forteller Gro Magnussen, sosiolog og ansatt ved Primærmedisinsk verksted.

– For empowerment handler om å ta i bruk de ressursene vi har oss selv. Noen kaller det myndiggjøring, maktmobilisering. Da mener de ikke makt over noe, men makt til noe. Makt til å sette ord på sine ønsker for deretter å gjennomføre dem. For alle mennesker har ressurser. De naturlige hjelperene her på senteret trenger ikke å lese bøker for å forstå empowerment. Mange kvinner i utviklingsland har også forstått at dette er måten å jobbe på. Nylig var tre av hjelperne våre på en konferanse i Tanzania om omskjæring. Der oppdaget de til sin store glede at folk fra hele Afrika jobbet slik som dem. De forteller ikke folk hva de skal gjøre. I stedet stiller de spørsmål og forsøker å få folk til å tenke igjennom hvilke tanker de har om omskjæring. De må selv oppdage at tradisjonen ikke er riktig.

– Empowerment angår også norske kvinner. Det opplevde jeg selv da jeg skrev hovedfagsoppgaven min i sosiologi. Jeg lærte meg å ta et skritt omgangen, i mitt eget tempo. Ikke slik jeg ofte hadde gjort før, hoppe for høyt eller langt slik at jeg mistet noe på veien. Gro intervjuet 11 innvandrerkvinner som var brukere av Primærmedisinsk verksted til hovedfagsoppgaven sin. En viktig ting jeg lærte av dette arbeidet var hvordan små detaljer har utrolig mye å si i enkeltmenneskers liv, forteller Gro videre. Mange av kvinnene fortalte at de hadde gått fra 1 til 10 på en skala av livskvalitet, etter å ha deltatt i prosjektene. De hadde mistet all selvtillit i møtet med det norske samfunnet, og savnet en møteplass utenfor kjernefamilien og moskeen. I Pakistan er det ingen som krever at de skal følge opp barna sine på skolen og delta i samfunnet, mens her i Norge er det skamfullt å ikke ha noe med den sfæren å gjøre. Men mange av disse kvinnene er analfabeter, og må få tilbake troen på seg selv før de tør og møte samfunnet og følge opp barna på skolen. Her på PMV blir de møtt, hørt og sett på som en ressurs. De får selvtillit og tro på at de kan mer. Uten selvtillit er det utrolig vanskelig om ikke umulig å ta i mot ny kunnskap.

Jeg tror vi hadde fått et veldig flott samfunn hvis empowermentfilosofien hadde blitt mer brukt. Jeg tror alle mennesker, og kanskje spesielt kvinner, kan ha nytte av empowerment til å utvikle seg selv. For mange kvinner trenger å styrke selvtilliten sin. I det personlige livet er det viktig å lete etter de ressursene en har, finne løsninger i stedet for å fokusere på problemer. For at f. eks. flere kvinner skal bli ledere, må de ha selvtillit. Selvtilliten må sitte dypt inne, avslutter Gro.

Primærmedisinsk Verksted- senter for helse, dialog og utvikling Primærmedisinsk verksted (PMV) drives av Kirkens Bymisjon med støtte fra Bydel 6, Gamle Oslo. Senteret er et viktig møtested for pakistanske og somaliske kvinner, men har og etablert kontakt med menn. Gjennom dialog og samarbeid avgjør brukerne hva som skal foregå ved senteret. I år pågår følgende aktiviteter :

Sygruppe
Undervisning i babymassasje på helsestasjon
Arrangering av kokekurs på senterets kjøkken
Leksehjelp for ungdommer
Diskusjonsgruppe for ungdommer om tvangsekteskap
Diskusjonsgruppe for ungdommer om kjønnslemlestelse
Norskundervisning
Urdugruppe
Prosjekt som forsøker å hjelpe innvandrerkvinner ut av isolasjon

Senteret samarbeider blant annet med helseinstitusjoner, leger, Oslo krisesenter, Oslo Kretsfengsel, Konfliktrådet, og den pakistanske organisasjonen Minhaj og Norsk Somalisk. I år 2000 ble det arrangert 400 gruppemøter ved senteret. Dette året fikk også 50 familier hjelp fra PMV etter å ha blitt henvist av sykehus, psykiatrien, barnevern, krisesenter eller helsestasjon. Arbeidet har stor verdi i å forebygge ungdomskriminalitet. For å opprettholde dagens aktivitetsnivå trenger PMV 4 millioner kroner per år. På budsjettet for 2001 står det bare 2.3 millioner kroner.