Framtidas demokrati

“Framtidas demokrati”. Et vanvittig spennende tema! Blir demokratiet i framtida preget av et mangfold av demokratiske ytringsformer, der parlamentarismen kun blir en av mange former? Vil stortingsbygningen bli et museum? Blir stemmeretten differensiert? Alt kan skje!

Erik F. Øverland

Framtidas demokrati

“Framtidas demokrati”. Hvilken pretensiøs formulering! Pretensiøs – ja, men viktig! For de av oss som tar substantivet “framtida” på alvor, og ikke overlater denne til en ad hoc refleksjon mellom hovedretten og desserten i en klassisk søndagsmiddag, men som møysommelig forsøker å konstruere et knippe av mulighetsrom – av ikke-eksisterende univers (ved hjelp av innbildningskraften ville Immanuel Kant ha sagt), framtrer demokratiets framtid som kanskje det mest interessante perspektiv å arbeide med. Flere og flere av oss opplever at de konseptuelle begrepene og forståelsehorisontene vi besitter blir mindre og mindre egnet til å lose oss gjennom nåtida, og langt mindre – framtida. Det tyvende århundret var det parlamentariske demokratiets århundre. Det ga oss alminnelig stemmerett for kvinner, omfattende lov- og avtaleverk som sikrer alle grunnleggende demokratiske rettigheter, et utviklet bedriftsdemokrati og en rekke sosiopolitiske bevegelser. Og det gav oss en samfunnsdiagnostikk og forståelse av hva som er godt og dårlig i denne sammenheng. Men spørsmålet er: hvor lenge vil dagens forståelsehorisonter overleve? l kjølvannet av denne parlamentariske demokratiske kampen står vi nå på begynnelsen av et nytt århundre hvor alt kan skje. Verden er i ferd med å bli større, eller mindre – alt ettersom hvilket perspektiv man legger an, det politiske demokrati i de fleste industriland verden over sliter med sine tradisjonelle politiske institusjoner og enkeltindividet formelig skriker: nå må noe gjøres!

Hva må gjøres?

Men hva? Det er dette vi skal benytte tid og krefter på i denne redaksjonen. Det 21 århundret vil kanskje bli det mangfoldige demokratiets århundre. Da blir også utfordringen som følger: hvordan vil dette mangfoldets demokrati se ut? Hvordan vil samfunnets felleskapsarena, det man av og til har titulert “offentlig sektor” utformes? Tradisjonelle politiske partier – er de liv laga? Vil vi delta mer i direkte avstemninger? Vil stortingsbygningen bli et museum? Blir stemmeretten differensiert? Får vi et knippe stemmer hver som vi kan benytte på politikkområder vi brenner for og synes er ekstra viktige? Må vi “kvalifiseres” til å være med på politiske beslutninger? Får vi nye og annerledes elitegrupperinger som vi ikke en gang kan forestille oss idag?

I dagens Norge er noen av disse spørsmålene aktualisert med f.eks. regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor, etableringen av sosiopolitiske organisasjoner som Attac og historiske forflytninger i velgermasse på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. Arenaredaksjonen FutDemokrati skal både gå prinsipielt inn i debatten om framtidas demokrati samtidig som vi vil bevege oss i dagens aktuelle politiske virkelighet for å understøtte viktige krefter, men også for å understreke viktige perspektiver.