Fremtiden flyr

…og webårene raser av gårde – inn i genetikkens århundre. Men det gjør ikke noe, for vi mennesker skal leve evig i intimt samspill med dyr og maskiner! Eller…?

Rita Westvik 2000

Dolly, den klonede sauen vi hørte om i urtiden, har fått klonet selskap blant grisene, bl.a. for at vi mennesker lettere skal kunne forsyne oss av deres organer for å utbedre våre forgjengelige kropper. Det jeg husker best fra grisehistorien er at en av dem fikk navnet Dotcom. “Metusalemkalvene” hevdes å være beviset på at genforskerne har funnet selveste ungdomskilden. De har celler som eldes saktere enn hos “vanlige” kalver, og har fått blomstrende navn som Lily, Crocus og Rose.

Spørsmålet er: Gir denne genforskningen like blomstrende perspektiver for oss som art? Øyner vi store fremskritt? Fryktelige katastrofer? Mennesket som Gud? Vil det vi oppfatter som selve det menneskelige i oss bli truet – eller utviklet?

Nå meldes det at sterile kvinner kan få sitt arveanlegg overført til en annen kvinnes egge”skall”, slik at den nyfødte rent fysiologisk vil ha to mødre. Men om det blir barn av dette, kommer an på om det fins en sædcelle som klarer å befrukte dette tomødrede egget. Da må forskerne til Brasil, for der er det mindre restriksjoner på forskning på menneskeegg. Dersom den sterile ikke vil bære frem barnet selv, kan hun hyre en surrogatmor, så har vi et tremødret avkom..?

Den forrige helseministeren i “verdiregjeringen” tillot nedfrysing av menneskeegg for mulig senere befruktning. Kunnskapen om stamcellene gir oss uante og uvante perspektiver. Nancy Kress skriver i sin bok “Sleepless” om en person som ikke trenger søvn, som er langt mer intelligent enn gjennomsnittet og resistent mot en rekke sykdommer. Er det “bare” scifi – eller peker det på mulige utviklingstrekk?

Vil vi få nye skiller mellom det genetisk modifiserte og det naturlig utviklede? Og hvor går den grensen? Er den ikke allerede i oppløsning? For ikke å snakke om de kommersielle perspektivene som ligger i dette området. Og da snakker vi om mer enn bare griseoppdrett til organtransplantasjon. For kort tid siden ble det f.eks. solgt en kommersielt klonet ku i Iowa, typen Champion Cow..

Min påstand er at det mest interessante med fremtiden ikke er hvordan teknologien blir, men hvordan vi som menneskeart utvikler oss, både biologisk og kulturelt. Teknologi er ikke bare et “redskap” på linje med en spade som vi anvender etter eget hode og hjerte, slik mange hevder. Det er et annet og mer vesentlig aspekt, nemlig: Mens vi utvikler teknologien, utvikler den oss.

Det som var science fiction i går, er avisstoff i dag. Mulighetene som eksisterer allerede nå byr på en rekke estiske dilemmaer som eksperter alene ikke bør eller kan finne svarene på. Kloning av mennesker og levealder på 200 år gir oss bilder av eldrebølgen og utfordringer for velferdssamfunnet som i det minste er uvante. Kjernefamilien er ikke hva den engang var, og dyrene kan bli våre venner på mer enn en måte – med teknologiens hjelp.

Fremtiden er over oss – og rundt oss og bak oss – på alle kanter. Futurama ønsker å være en bro mellom nåtid og fremtid ved å samle og presentere kunnskap og visjoner om utviklingens vei på ulike arenaer. Vår holdning er at fremtiden er uforutsigelig, men likevel påvirkelig. Våre valg og vår atferd skaper og former små og store sammenhenger. En liten endring kan skape store resultater. Det hver og en av oss gjør, har betydnig.

Fremtiden kan likevel ikke leveres som ferdig produkt over nettet. Futurama er et nettverk og et nettsted som er i støpeskjeen. Vi inviterer deg som klikker innom oss til å bidra med kunnskap, debatt og forslag til løsninger – i fellesskap.

Læring er ikke lenger noe man gjør unna i ungdommen mens man går på skole og studerer. I dag kan vi også lære mye av fremtiden hvis vi vil det og bruker ressurser på det. Selvlæring og selvorganisering på tvers av tradisjonelle disipliner er nødvendig for å begripe noe av kompleksiteten i den utviklingen vi er inne i.

Hvis vi som art er intelligent, er vi det på grunn av, og ikke på tross av, våre følelser, vår sårbarhet og vår smule galskap. Mennesket er på samme tid både et rasjonelt og et irrasjonelt vesen. Vår evne til å lære, erkjenne og handle kan øves opp på mange plan og på mange vis. Andre former for intelligens enn den som måles i boklig lærdom bør stimuleres – emosjonell, spirituell, kroppslig..slik at vi er bedre rustet til å ta valg – der vi er gitt valgmuligheter. Men evner vi som samfunn å strekke oss etter et noe lengre perspektiv enn dagen i dag? Morgendagen, kanskje ? Men da er vi der, altså i fremtiden… som flyr!

Mange er de historiene som vil beskrive oss mennesker i den transitt-og transformasjonsfasen vi er inne i nå. Telenormaskinen som kan gjenkjenne tale og snakke selv heter såvidt jeg husker Arne. Jeg håper at i det minste han lever evig, slik at det blir fortalt noen gode historier om oss også i fremtiden.

FUTURAMA vil være ett bidrag til å samle fremtidsrettet stoff og stimulere til debatt og åpen dialog.. En måte å synliggjøre mulige scenarier på kan være å fortelle historier om fremtiden. Det er DU som er eksperten på historien om ditt liv og din fremtid. Du er herved invitert til å delta!