Kampen om kroppen må ut i lyset

Fascistoide uttalelser og fordekte holdninger preger kirkens kamp om den homofile kroppen, ifølge forsker Jostein Børtnes. – Hva de mener om homofile blir sagt i klartekst, og på en fordømmende måte. Men forestillingene som ligger bak er vanskelige å få øye på, sier Børtnes. Nå vil han ha de ut i lyset.

Håkon Høydal

Kampen om hvem som skal få bestemme over kroppen, er i dag total. Kirken, som tidligere hadde full kontroll, er i dag bare én av deltagerne, og de sloss ikke bare for sin egen kropp, men for å få bestemme over andres kropper. Blant annet den homofile.

– Kirkens homofilidebatt er kampen om hvem som skal ha rett til å definere normaliteten – kroppens normalitet. Kirken har alltid vært militant når det gjelder det vi i dag kaller homofili, og er det fremdeles, selv om grunnlaget for våre vurderinger om hva seksualitet og kropp er – hva identitet er – er helt andre enn dem man hadde i tidlig kristen tid. Kirkens intense arbeid for å motarbeide og samtidig frelse de homofile, henger sammen med en middelaldersk og ingen moderne oppfatning av hva det betyr å identifisere seg som homofil, sier Jostein Børtnes, professor ved Universitetet i Bergen ved institutt for klassisk, russisk og religionsvitenskap. Han deltar i forskningsprosjektet “Kroppen” hvor han studerer kirkens kamp om den homofile kroppen.

– Vi studerer hva slags kroppsforestillinger de har, de som kjemper om kroppen vår. Kirkens kroppsoppfatning har utgangspunkt i gamle, nesten arkaiske oppfatninger, sier han.

Hva er homofil praksis?

Det største problemet i homofiledebatten er i følge Børtnes de skjulte holdningene som aldri sies, men som ligger under mange uttalelser.

– Det er vanskelig å se hvordan homofilimotstanderne innen kirken egentlig forestiller seg homofile. Hva de tenker om homofile blir ofte sagt i klartekst, og på en veldig fordømmende måte, både fra legfolk og presteskapet. Men forestillingene som er grunnlaget for meningene, er vanskelig å få øye på. Hva forestiller de seg for eksempel når de snakker om homofil praksis? Hva er det som gjør at de har et så fordømmende forhold til dette begrepet? Det skulle vært interessant å få høre i klare ordelag om hva som ligger under. Begrepet ”homofil praksis” brukes i dag udefinert, men impliserer helt klart analsex.

– Så det er dette ene som er utilgivelig?

– Ja, og som de frykter. Jeg vet ikke hvorfor man skulle frykte det, men man må jo lure på om det er det som ligger under begrepet “homofil praksis”, som aldri blir definert. Homofil praksis kan imidlertid være så mye, som for eksempel avholdenhet. Hele uttrykket homofil praksis inneholder et spektrum av muligheter. For homofile er kjærligheten det viktigste, akkurat slik det er for heteroseksuelle. Det syns jeg kirkens homomotstandere skulle tenke på. Det det dreier seg om, er retten til å elske en annen, sier Børtnes.

Fascistoid

– En av de frykteligste uttalelser som har kommet under kirkens kamp om kroppen, er fra biskop Skjevesland i Kristiansand. Han uttalte offentlig at homofili er en grunnskade på skaperverket. Det er utrolig fordømmende, men egentlig sier det ikke noe som helst, annet enn at han bruker en retorikk som vi kjenner igjen fra nazistenes angrep på jødene. Vi ser hvor hans retorikk bærer hen, og det er nifst. Det er en fascistoid retorikk, sier professoren. Hva er årsaken til kirkens homofobi? Børtnes tror det kan ligge i mannens redsel for seg selv.

– Kirken har alltid vært en mannsdominert kultur. Den er et homososialt mannssamfunn hvor kvinner normalt holdes ute og hvor det sikkert finnes mye fordekt homofili. Homoerotikken har alltid ligget latent og vært en del av den kristne tradisjon. Du finner den i brevveksling mellom munker, og i St. Bernhards vennskapsbegrep. Han elsket sine venner og hadde ikke behov for kvinner i det hele tatt. Det var en åndelig erotikk, hvor noe av forutsetningen var at man behersket kroppens begjær.

Det ustyrlige lem

Kirkens problematiske syn på kroppen startet som så mye annet hos Augustin.

– Hos Augustin finner vi hele tiden en kamp mot kroppslig begjær. Hos ham setter menneskets åndelige evner alt inn på å kontrollere begjær som sult, sinne og sex. Problemet var – og er – at det mannlige kjønnslem ikke lar seg kontrollere av viljen. Ereksjonen kommer selv om viljen stritter imot. Dette ble det store problem for Augustin, og har egentlig vært det for kirken helt siden da, forteller Børtnes.

– Tror du mange i kirken er imot homofili fordi kirken selv er et homososialt samfunn?

– Det er en av tesene vi arbeider med i forskningsprosjektet ”Kampen om kroppen”. Kirkens menn føler seg truet, de må selv representere normaliteten, for det er normaliteten som har retten på sin side. Kampen mot kvinnelige prester viste noe av det samme, for her var kvinnene en trussel mot et mannsdominert makthierarki.

Retten til å leve

– Er det ikke viktig for et samfunn å ha avgrensinger? Hvis kirken omfatter hva som helst, blir den ikke da tom og meningsløs?

– Det kristne budskap er rettet til hvem som helst. Ingen har på samme måte som Jesus vært de marginalisertes frelser. Dette dreier seg om er retten til å leve livet, og kanskje lenger, med en du elsker. Alt dette snakket om homofil praksis skaper underlige forestillinger om en overdrevet seksuell utfoldelse. Det er en form for moderne myteskaping.

– En forsker hevder at ungdom ikke synes det er så viktig hva slags kjønn du har sex med, så lenge du ønsker å ha sex med vedkommende. Hvis dette er i ferd med å bli oppfatningen blant mennesker, hvordan skal kirken overleve i framtiden hvis den opprettholder tanker om kropp og sex som ingen lenger har?

– Kirken har alltid kommet etter. Først brente de Guiordano Bruno fordi han hadde et vitenskapelig verdensbilde, deretter ble de tvunget til å overta samme verdensbilde bare få år etter. Nå ber paven flere menneskegrupper om unnskyldning for måten kirken har behandlet dem på gjennom flere århundrer. Den norske kirken gjør det samme. Samtidig fortsetter de å fordømme de homofile. Vi kan lure på hvor lenge det vil gå før de ber de homofile om unnskyldning. Det pleier jo å ta noen hundre år, så verken du eller jeg vil oppleve det, sier han med et lite smil.

Den store kampen

Kirken er bare en av mange aktører som sloss om kroppen din. Aldri før har kampen vært så hard, og aldri før har mennesket hatt så stor frihet, kombinert med et så enormt identitetspress fra alle kanter.

– Hvorfor er det viktig å være blant de som kontrollerer kroppen?

– Seksualiteten er fundamental i menneskelivet. Den er viktig for identiteten. Det kjempes om kroppen på ulike arenaer: Media og reklame kjemper om kroppen vår, kirken og legestanden vil definere for oss hva som er en normal kropp, sydenreisene vil at vi skal ha en brun og fin kropp. Vi har et veldig press fra ulike interessefelt, og de aller fleste vil vi skal bruke masse penger på å holde kroppen ung og tiltrekkende, forteller Børtnes.

Tidligere hadde kirken all makt når det gjaldt å definere kroppen. Da kirkens totale makt over kroppen forsvant, oppstod det et tomrom hvor andre trengte inn.

– Kirken ble først fortrengt av legene. De har hatt en veldig sterk innflytelse på normaliteten. Deretter ble det åndelige sekularisert. Tidligere var ikke samfunnet individualisert som i dag. Nå har vi en enestående situasjon: Vi er så uavhengige andre mennesker at vi kan innrette våre liv slik vi selv lyster. Dette var kun foreholdt overklassen tidligere, forteller Børtnes.

– Allikevel er det ikke vi selv som bestemmer over kroppen eller definerer vår egen seksualitet?

– Nei, den enkelte er blitt så fristilt fra tradisjonelle kulturer at man kan bli et bytte for moderne instanser som vil bemektige seg den enkeltes kropp. Det er så mange mennesker som setter pris på sin uavhengighet, men som samtidig søker en tilhørighet et sted. Derfor er kampen om kroppen spesielt intens i dag, avslutter han.