Kraften fra ingenting

De er kanskje både små og grå, men uhyre fascinerende. Ren tankekraft kan starte kroppens egne helbredelsesmekanismer og forandre livet ditt.

Hanne S Finstad

Er du medmenneskelig, sympatisk og entusiastisk er det ingen sak å lansere en ny form for alternativ medisin. Sørg bare for at behandlingen inkluderer fysisk kontakt og varer minst en halv time. Du bør også oppmuntre pasientene til å ta aktiv del i behandlingen og forstå hvordan sykdommen henger sammen med livet de lever. Fortell dem at kroppen har kraft til å helbrede, og la dem for all del grave dypt i lommene for å betale deg. Beskriver du i tillegg behandlingen med jordnære ord, iblandet litt energifelt, energiblokkeringer, meridianer, aurar og lignende, er du garantert suksess. Uten å jukse. For dine gode resultater skyldes en høyst reell, men allikevel mystisk kraft som også er akseptert av leger og forskere innen tradisjonell medisin, placebo effekten.

Placeboeffekten

MK-869 skulle bli den nye vidunderpillen mot depresjon. Virkestoffet hadde usedvanlig god effekt og ga nesten ingen pasienter bivirkningen som følger med mange andre antidepressiva, tap av seksuallivet. Så det var ikke rart at legemiddelfirmaet Merck hadde stor tro på fremtidig fortjeneste. Men det var før placeboeffekten ble tatt med i regnestykket. Da kom det frem at pasienter som hadde mottatt en juksepille også fikk det mye bedre. Faktisk nesten like bra som de som gikk på MK-869, og aksjekursen på Merck gikk ned med 5% på en dag. Det finnes rett og slett veldig sterke krefter i håpets biokjemi og troens nevrokjemi. Det er ikke så viktig hva vi tror virker, men at vi gjør det. En gjennomgang av 19 studier av antidepressiver viser at 75% av virkningen til disse pillene antagelig skyldes placebo. Selvfølgelig kan de siste 25% ha stor betydning for livskvaliteten til den enkelte pasient, men det er allikevel ingen tvil om at hjernen besitter en mektig kraft til selvhelbredelse. Effekten har vært kjent i medisinsk forskning i mange år.

Kiling og tall

Nå fatter stadig flere forskere interesse for placeboeffekten, og sjansen er stor for at de vil komme til bunns i mysteriet. For i dag er mer enn 50 000 av dem verden over opptatt av den fascinerende klumpen vi har under topplokket. Hjerneskannere (magnet resonans-maskin) gjør det mulig å studere hjerneaktiviteten uten at forsøkspersonene opplever ubehag. Det eneste som kreves er at de legger seg inn i en tunnel og konsentrerer seg om ulike oppgaver mens forskerne tar sine bilder. Eller som noen forsøkskaniner opplevde, å ligge i spenning å vente på om de ble kilt eller ikke. Akkurat de bildene ga en mulig forklaring på hvorfor vi kan begynne å le bare ved tanken på å bli kilt. For hjerneområdene som aktiveres når noen virkelig kiler oss, er de sammen som “skrus på” når en potensiell kiler nærmer seg. Hjernen bruker tidligere erfaring til å reagere raskt når den kommer opp i en lignende situasjon. Med samme metode har andre forskere oppdaget at vi har to områder i hjernen som styrer bearbeiding av tall. Det ene området er knyttet til våre språklige evner og er pinlig nøyaktig. Det andre området er uavhengig av språk og brukes til å finne ut sånn omtrent om et tall stemmer. Så får du en følelse av at et tall ikke er riktig uten å kunne sette ord på hvorfor, kan det være klokt å lytte til magefølelsen.

Sjelen i hjernen

Placeboeffekten er absolutt virkelig, forteller Kenneth Hugdahl, professor opptatt av hjernens funksjon ved Universitetet i Bergen. – Det er også fascinerende hvordan hjernen lar seg påvirke og endres av stimuli utenfra. Jeg tror alle mennesker har noe positivt å hente hvis de jobber aktivt for å bryte ned negative tankemønstre som gir stress og frustrasjon. Den dagen vi har oversikt over alle de elektrokjemiske impulsene som til enhver tid skjer mellom nervecellene, kan det også hende vi ender opp med å kartlegge vår egen sjel. For jeg tror sjelen er et resultat av en biologisk prosess og ikke eksisterer uten hjernen. Sjelen er kanskje det som gir oss bevissthet. Følesen av at vi lever og er en person. Hvor bevisstheten ligger i hjernen er faktisk et av de mest “hotte” spørsmålene blant oss hjerneforskere.

Hugdahl leder en forskergruppe som bruker en hjerneskanner, dvs en magnet resonans (MR)-maskin, til å finne ut hvilke områder som brukes når hjernen gjør forskjellige mentale oppgaver. Forskningsfeltet er nytt og Hugdahls gruppe har vært pionerer i Norge på få etablert metoden. Noen av forsøkene våre viser tydelig at menn og kvinner bruker hjernen forskjellig, forteller Hugdahl videre. – Vi ga menn og kvinner i oppgave å sammenligne to geometriske tredimensjonale figurer. De skulle finne ut om figurene var like, men bare plassert forskjellig i rommet. Begge kjønn løste oppgaven like godt. Menn så ut til å bruke et område i hjernen som tyder på en romlig tilnærming for å løse oppgaven. Men kvinnene aktiverte et område i fremre del av hjernen der språkfunksjonen sitter, akkurat som om de hadde en indre samtale med seg selv. Svenske forskere har i en lignende studie oppdaget at kvinner er dyktigere enn menn i å gjenkjenne ansikter. En egenskap som er viktig i visse jobber som f. eks. sikkerhetsbransjen som i dag hovedsakelig er dominert av menn. Jeg tror vi burde akseptere våre biologiske forskjeller og utnytte dem i stedet for å feie dem under teppet, avslutter Hurdahl.

Kilder:

1. New Scientist, 26 mai, s 34-37, 2001
2. Science, vol 284, s 238.240, 1999
3. New Scientist, 27 januar, s 23-26, 2001
4. Journal og Cognitive Neuroscience, vol 12, s 691, 2000
5. Science, vol 284, s. 928-929 og s. 970- 980, 7. mai 1999
6. New Scientist, 8 juli, 2000
7. Nature, vol 406, s 822-825, 2000
8. Science, vol 290, s 1113-1120, 2000
9. New Scientist, 3 July, s 26-30. 1999
10. New Scientist, 26 august, s 37-40, 2001
11. Nature, vol 410, s 296-298, 2001
12. New Scientist, 16 mai, s 15, 2001